lørdag 29. oktober 2011

Frem til fortiden

Som del av et tilsynsteam fra Fylkesmannen i Oppland var jeg i uken som var i Vang kommune. Vi hadde 2 overnattinger på Sørre Hemsing, som ligger bare 10 min. fra det pulserende liv i Vang sentrum.
Vi kom frem på kvelden og det første som møtte oss var lyset som kom fra den åpne fjøsdør, der de faste beboere allerede hadde fått servert maten.



Vi hadde på forhånd bestilt kjekjøtt til middag og når vi åpnet døren til "oppistøga" slo duften av god mat mot oss. Det var en koselig dunkel belysning inne og lukten av peis og stearin blandet seg med duften fra Berits kjøkken og skapte stemning og forventning. Det var dekket til 3 ved langbordet og det tok ikke lang tid før vi hadde benket oss og Berit trakterte oss med spesialiteter fra Sørre Hemsing. Desserten var den beste creme brulee jeg til nå har spist.

Slik så oppistøga ut en våt og tåkete oktobermorgen i det herrens år 2011



På tilsynets første dag ble det jobbing utover kvelden, så det var ekstra godt å slutte dagen av med en flaske rødvin i gamlestøga nedenfor. Her ses det tydelig at det har pågått et betydelig restaureringsarbeid som har bragt bygningene inn i det 21. århundre med respekt for det gamle.


Måltidet andre kveld var vangsørret med Berits spesialsaus, som var rik på både smak og mejerifett. Desserten var en rikelig porsjon trollkrem. Entreen var kurv (pølse på disse kanter) av sau og geit fra gården, og servert med "lingonketchup", som Berit hadde kjøpt på en matreise til Jämtland. Tyttebærketchup skal jeg forsøke meg på neste sesong for det var vesentlig bedre enn det kanskje høres ut, og så er skogen full av tyttebær som ingen plukker.



Et slikt tun, der det nesten bare er kjøretøyene som avslører nostalgien, er et sjeldent syn. Takk til Berit Nefstad for godt vertskap og en spennende reise i tid, kultur og ikke minst gastronomi.

Sørre Hemsing har en flott og informativ hjemmeside, som i seg selv er verdt et besøk. Trykk her


søndag 23. oktober 2011

Hovslagerkurs på Hedemarken hestesenter

De siste 4 dager har jeg vært på hovslagerkurs på Hedemarken hestesenter. Kurset består av seks moduler av fire dager og med forventet praksis mellom modulene. Underviser er Kjell Juliussen, som er eier av Hedemarken hestesenter sammen med Reidun Bjørnstad.

På Sørlandet var vi svært godt vant i forhold til hovslager, så det var en overraskelse at det her på Østlandet har vist seg nærmest umulig å få hovslager. Den ene hest mistet en sko i sommer og det gikk over en uke før vi kunne få en til å komme. På det tidspunkt var ikke mulig å sette på ny sko, og han som evt skulle støpe, hørte vi aldri fra. Derfor var det bare en ting å gjøre nemlig å lære det selv, og det er da heller ingen unnskyldning for å la være, når man har et så flott tilbud 20 minutter hjemmefra.

Første dag var teoridag, men deretter var det tre dager med praktisk arbeid på avskårne ben fra døde hester. Det kan virke en smule makabert i begynnelsen, men det er vel intet bedre enn at de døde hesters ben kan hjelpe med å gi levende hester bedre hovpleie.

Her jobbes intenst

Vi var 9 personer på kurset, som her ser på at sjefen selv demonstrerer på en nydelig tungdøl.


 

Flere av oss fikk også prøvd litt i praksis under grundig supervisjon.




Det er tungt arbeid, men moro når man får det til og jeg tror vi alle ser frem til neste modul i slutten av januar. Jeg anbefaler alle kurset. Det uansett givende og forhåpentlig resulterer det i at jeg på et tidspunkt i en ikke alt for fjern fremtid kan sko egne hester. Takk til Reidun og Kjell og mine medkursister for noen fine og lærerike dager.

onsdag 28. september 2011

Kunsten å bruke egg

Det skjer ikke så mye spennende for tiden i Snekkerhagen. Med godt og vel full jobb, masterstudier og dyr, så blir både tiden og overskuddet av og til knapt. Derfor har det blitt mye fokus på hønsene i det siste. Med daglig fôr og noen grønne blader, så passer de seg selv. Det har kommet skikkelig gang i eggleggingen, og i dag var det 7 egg. De siste dager har det vært 5-6, men i dag har alle 7 høns lagt egg.

I helgen ble det scrambled eggs til frokost og lavkarbobrød, dvs. noe i retning av en viltfugleblanding tilsatt egg og stekt som brød. Faktisk ganske godt og det går 7-8 egg. Oppskriften er lånt fra Lilalife, men modifisert en del. Siden jeg aldri har eller husker å kjøpe cottage cheese endret jeg det til 300 g revet squash og 2 dl vann og smed i et ekstra egg. På den måte fikk jeg brukt squash, som er et annet overskuddsprodukt i Snekkerhagen.



Dette trenger du:

1 beger cottage cheese (kan byttes med 300g revet squash og 1-2 dl vann)

7(8) egg

1 ts salt

100 g kruska kli

100 g linfrø

200 g solsikkefrø


Slik gjør du:

Cottage cheese(revet squash, vann), egg og salt blandes godt i en bolle og resten av ingrediensene kommes i. Røren helles i smurt form eller jeg personlig bruker en Eva-trio "slip-let" form (et genialt produkt).

Stekes i 1,5 - 2 timer på 190 grader på nederste rille

 "Brødet" kan også fint fryses, og kan tilmed spises etter det har tinet. Har ikke samme sammenhold som vanlig brød, men det er godt og jeg får brukt egg!
Dagens middag var ovnsbakt omelett med diverse grønnsaker.



søndag 18. september 2011

Hønsene på første tur og våre naboer

Det er litt skummelt når man skal slippe ut sine små i den store verden. Hønsene har nå blitt store og de har spist opp alt grønt i hønsegården, så jeg forer dem med kål- og beteblader, men det er utrolig så mye grønt de kan sette til livs. Mest av den grunn skulle de få lov å komme ut mens gresset er grønt, og de spiser gresstrå som var det spaghetti. Hanen Arthur holder orden på sine damer, og han er konstant på vakt. Som jeg har skrevet tidligere er det kommet gang i eggleggingen, men fortsatt er det kun 2 eller kanskje 3 som legger egg. Det er deilig å være selvforsynende med egg.


Første gang uten for hønsegården

Siste år var våre naboer telemarkkyr, men i sommer er det charolais. De er bortsett fra det åpenbare ganske forskjellige. Telemarkkyrene var veldig tillitsfulle og nysgjerrige, men tross at charolais'ene er ganske mye større, så er de veldig skeptiske og forsiktige.


Det hender vi slår av en prat over gjerdet

Det er hyggelig med dyr omkring seg, uansett om det er våre egne eller naboen sine. Våre hester er fortsatt på beite, men neste helg regner vi med at ta dem hjem, og det skal bli koselig.

søndag 11. september 2011

75,4 Kg!


Det skal i ærlighetens navn sies at arbeidslysten ikke er på topp når været er grått og regnet siler ned, og akkurat det har hendt ofte også i det siste. Så er det godt å se på andre jobbe, og den fornøyelse hadde jeg i torsdags. Jeg hadde en halv "fridag" for å ta i mot det siste høy, men etter det kunne jeg iaktta et par kompetente og trivelige gutter sette ned 2 nye elmaster på vår tomt.



Nye elmaster

De hadde et fasinerende apparat til å sjekke at masten var i lodd: Et stykke vannrør i en snor!
Det enkle er ofte det beste som de sier. 

De første egg


Nesten innbruddssikre egg

I dag havnet de første Snekkerhagen-egg i pannen. 4 kommersielle egg pleier stort sett å fylle pannen, så det føltes litt som "barnemord". Størrelsen var det ene som var anneledes, det annet var at skallen var betydelige tykkere enn de kommersielle egg, og bare for god ordens skyld så har det bare blitt anvendt økologiske egg i denne husholdning i mange år. 

I kveld midt i brødbaksten dukket plutselig min bimentor, Jan Erik Heggelund opp. Nå var det tid for å gi biene mat for vinteren. Han hadde slynget honningen og mine 2 bisamfunn hadde tilsammen produsert 75,4 kg honning! Nesten 38 Kg honning pr. bikube er ikke dårlig med tanke på den sommer vi har hatt.

fredag 2. september 2011

Så skjedde det, de første egg!




Og det hendte i den tid jeg var bortreist i tjenesten, at de første egg ble lagt av våre høns. Hønsene så, i følge pålitelige kilder, omtrent ut som på tegningen. Høns er underholdende dyr, og ikke veldig krevende. Anbefales veldig!



Snekkerhagen egg

De er ikke store, bare ca. 25-30 gram. Vanligvis skal visst Plymouth rock høns i trening legge egg på 55-60 gram, som vel er omkring samme størrelse som vanlige kommersielle egg. Dette er en viktig begivenhet i Snekkerhagen, vi feirer på behørig vis og hønsene har fått varme nudler. God helg!

søndag 21. august 2011

Trompetfuglen er tilbake og bleser av ferien

I formiddag var traneskrikene tilbake. Jeg skrev om deres komme 13. april, men siden har jeg ikke hørt dem. Siste år var de å høre med jevne mellomrom hele sommeren, men ikke i år. Lurer på om de har hekket en annen plass og nå er på vei sørover. Det er uansett noe storslått over disse lange melodiøse skrikk, som i dette litt tåkete og fuktige vær bærer kilometervis.
Det er sikkert de samme skrik som i vår, men det høres vemodigt ut når de varsler slutten på sommeren og for osss 3 herlige og effektive ferieuker.

Fra i morgen er det atter hverdag, og selv om jeg er glad i jobben og gleder meg til å begynne på en master i offentlig ledelse og styring i uken som kommer, så skulle jeg gjerne ha jobbet videre med prosjektene i Snekkerhagen. Samtidig er det grunn til å være fornøyd. Sjeldent får man gjort mer enn man hadde planlagt, men i år er det faktisk tilfellet. Været har satt visse begrensninger og nå skulle jeg egentlig ha malet fronten på den ene av de 2 rundbuehaller vi har fått satt opp i ferien, men med tåke og utsikt til regn hvert øyeblikk, så blogger jeg i stedet.

Regn har ikke forhindret at jeg etter gårdagens test av jordfresen fortsatte med det beite jeg ryddet i fjor. Det har kommet noe gress i år, men det er tynt og det er full av stubber fra krattet som var nesten 4 m høyt. Nå har det fått en tur med jordfresen og så vil jeg så nytt gress.

Vi har i ferien reist 2 rundbuehaller og fått i hus 6,5 tonn høy av totalt 8 tonn, som skal rekke frem til våren. Veden kom under tak i vår, så med både mat til dyrene og varme til stuene, så er de viktigste ting på plass før vinteren og høsten har ikke en gang begynt. Det er tidvis vanskelig å fastholde pessimismen.

lørdag 20. august 2011

Fra kratt til åker

Jeg la før ferien inn et bud på en liten jordfres/kultivator og fikk tilslag forrige uke. Jeg hentet den med det samme. Det viste seg imidlertid at det ikke bare var "plug and play", men standard kraftoverføringen måtte kortes betydelig for at kunne passe. Dette har sikkert enhver ordentlig bonde gjort mange ganger, men jeg var litt tøvende til bare å ta bajonettsagen og halvere en kraftoverføring. Oppgaven var imidlertid lettere enn forventet, så nå er redskapsparken i Snekkerhagen utvidet med en velfungerende Sovema 140s Jordfres.

Jordstykket i sydskråningen nedenfor kjøkkenhagen var blomstereng, som etterhvert har blitt invadert av bringebærkratt og det der er verre, og jeg har bruk for mer jord til poteter og hestebønner.
Først fikk det overjordiske en tur med beitepusseren og så tok jeg resten med jordfresen.





Jeg er ganske fornøyd med resultatet og tørr ikke tenke på hvor mange ryggødeleggende timers arbeid det hadde vært om samme jobb skulle gjøres for hånd, men nå var det bare moro og passende ovenpå gårsdagens pubaften.

Pubaften i Furnesåsen

Lokal pubaften er overraskende på disse kanter, men ikke desto mindre var vi på akkurat det i går kveld. Få hundre meter fra Snekkerhagen var det pubaften med visesang, mat og drikke. Alle ovenfor "oljegrusen" var invitert og om lag 50 hadde funnet veien til Trollstua. Trollstua er en stemningsfylt laftehytte fra 1916 i toppen av Furnesåsen.

Det var paraplyvær og da var det ekstra koselig å trede inn i kjelleren, der mange allerede var samlet og stemningen var god. En lokal visesanger, Tor Karseth, sto for underholdningen og gjorde dette på glimrende vis. Han var morsom og kunne jammen både synge og spille. Tett pakket satt vi ved langbord og ble underholdt. Det fikk meg til å tenke på, at det var som å være på Dyvekes vinkjeller midt i Bergen, men bare helt i toppen av Furnesåsen, "der ingen skulle tru at nokon kunne ha pub".

Etter visesang og et glass vin eller to bød festkomiteen på de lekreste hjemmelagde elgkarbonader av lokal elg. Det ble en del karbonader på meg og det er sikkert at det dyr ikke har levd og dødt forgjeves. Etter maten gikk snakken og det ble vel litt mere foredlet druesaft. Det nye døgn var godt begynt før en ekstremt koselig kveld med god mat, god underholdning og gode naboer kom til sin slutt og vi tuslet nedover mot Snekkerhagen. Takk for en flott kveld!

NB! Jeg våknet litt tung i hodet i morges. Jeg drikker ofte vin og merker sjeldent noe til det, men elgkarbonader er en luksus som ikke ofte kommer min vei. Derfor må jeg nokk dessverre konstatere at jeg ikke tåler elgkarbonader ;-)

mandag 15. august 2011

Løkkompott og rotmos av knutekål

Løkkompott à la Camilla Plum

Løgmarmelade og hele bagte løg: "Løgmarmelade er noget så simpelt som bløde løg kogt til tyk marmeladekonsistens med en god eddike, mørkt sukker, krydderier som timian, hvidløg, chili og enebær."

Jeg bruker vanlig brun farin, chili og masse pepper, men ikke enebær og timian, da jeg synes løksmaken i seg selv er fantastisk.

For den som er glad i mat er programmene og Camilla Plums side en kilde til inspirasjon.

Om knutekål

Som omtalt tidligere på bloggen, har jeg i år for første gang dyrket knutekål. Jeg har tidligere av ren nysgjerrighet kjøpt knutekål og brukt som wokgrønnsak, hvilket den er glimrende til, men ellers har jeg ikke hatt noe forhold til knutekål. Å dyrke vanlig kål er en utfordring og jeg har valgt det bort, men knutekål har vært en ren fornøyelse. Den utvikler seg rask og insektangrep har ikke vært et problem. Sorten jeg har dyrket er Brassica oleracea blaro, som er violett. Jeg har prøvd en hvit sort også, men den er langt senere i utviklingen og tar mye mer plass.

Jeg er en stor fan av rotfrukter, men må innrømme at jeg er skeptisk til diverse roer, kålrabi og liknende som jeg ofte synes lukter cellulose og smaker papirmasse. Strengt tatt er kanskje ikke knutekål en rotfrukt, siden det er den overjordiske del av stilken som danner "rotfrukten".
Jeg har googlet etter oppskrifter med knutekål og i går testet jeg denne.

Rotmos à la Tom-Victor Gausdal

Det er jo ved å bli tid for rotfrukter og de tungere kjøttretter, som gjerne skal stå og simre og dufte i kjøkkenet hele dagen. Litt ut på høsten skal jeg lage min variant av hele oppskriften, men i går brukte jeg bare rotmos-oppskriften til stekt kjøtt.


"Rotmos:

400 g skrelt knutekål, kålrot, persillerot, pastinakk eller en blanding av flere

2 ss smør

3-4 ss god olivenolje

finrevet skall av 1/2 sitron

1 ts wasabi eller pepperrot

salt


Rotgrønnsakene deles i biter og kokes helt møre i vann. Hell av og damp vekk væsken. Kjør i mikser sammen med smør og olje, smak til med wasabi, salt og sitronskall."

Min kommentar: Brukte bare ren knutekål ca. 600g fra hagen og frisk pepperrot nokk nærmere 1 ss enn 1 ts og den kunne tåle mer etter min oppfattelse. Rev litt pepperrot på toppen. Smaken av knutekål var veldig mild og fin og uten antydning av cellulosesmak. Kombinasjonen av sitronskall, pepperrot og den milde knutekål fallt i smak. Det er veldig viktig at roten er avdampet for det er på den vandige side.

onsdag 3. august 2011

Ferie og rundbuehaller

Vi er bare i feriens første uke og ligger foran programmet. For en "bonderøv" betyr ferie, at man ikke skal møte på sin vanlige jobb og derfor har tid til å jobbe hjemme på farmen. Helgen før ferien hentet jeg 2 rundbuehaller slik at det bare var å gå i gang når ferien begynte. Jeg kunne akkurat ha 2 haller på en biltransporthenger.


Odd har lasset hengeren og gikk for å hente kaffe

Svigers kom på besøk i søndags og den kjente traktor-, snøscootermekaniker og investor fra Hallingdal var ikke sen til å se utfordringen i prosjektet. Mandag formiddag gikk vi i gang og arbeidsleder Hagen leker ikke jobb!


Første dags arbeid. Stålskjelettet var enkelt og morsomt, men trelistene var tidskrevende.

Det var moro å reise stålskjelettet og med vekselvise kaffe og ølpauser i godt lag så ga vi oss ikke før godt ut på kveldene. Det blir vel sannsynligvis årets 3 varmeste dager, og platene var som stekeheller. Godt ut på kvelden etter gode dagsverk kom det vin i glasset og noe lekkert på grillen, og snakken gikk til inn i sommernatten.



Ved start på 3. dagen



Arbeidsleder Hagen får et velfortjent hvil og et kakestykke i skyggen. Denne dagen fikk vi også lagt rammen til hall nr. 2 og torsdag formiddag var stålskjelettet til neste hall på plass. Takk til svigers for en fenomenal innsats og hyggelig samvær.

søndag 24. juli 2011

Grønnsakshagen

I vår handlet det om å få ferdig hønsegården og få ryddet jordet bak huset, slik at hestene kan være der i vinter. Dessverre har grønnsakshagen blitt forsømt i år, men 4 høybed er plantet til med foskjellige grønnsaker. Nytt for i år er knutekål, som jeg aldri tidligere har dyrket. Den violette sort, Brassica oleracea blaro, er nå høstmoden og skal bli spennende å prøve. Den hvite sort, superschmelz, kan etter sigende bli opptil 10 kg stor, men utvikler seg ikke like fort som den violette. Jeg hadde litt problem siste år med insektangrep på kålen, men i år har jeg ikke funnet en eneste larve på noen av kålplantene.

Knutekål Blaro
Knutekålen er årets grønnsak

Jeg skal absolutt fortsette med knutekål i grønnsakshagen, da den har vist seg lett å dyrke, ha kort utviklingstid og lite insektsangrep. I tillegg er bladene svært populære hos hønsene.

Palmekålen


Har allerede spist første palmekålsalat


Unge palmekålblader strippet og fint snittet blandes med god olivenolje, sitronsaft, salt og pepper, feta eller parmesanost og evt. hakket hvitløk. Skal trekke et kvarters tid. Godt til stekt kjøtt og kål er supersunt.


Årets første squash


Bare en squash så langt

 

Jeg har et helt høybed med squash og gresskar, og plantene er fine, men det er nesten utelukkende hanblomster så langt. Vet ikke om det har sammenhang med det kalde og våte vær, men håper at det snart kommer frukter. Det er dessverre ikke lenge til vi kan risikere kalde netter heroppe. Vi hadde en natt i juli med bare 2 grader målt ved husveggen. Drivhus står høyt på ønskelisten, men det er en del som må prioriteres høyere, så det kan drøye et par år.

Livet i juli

Akkurat de siste dager har vært preget av begivenhetene i og omkring Oslo. En absurd tragedie som man vanskelig kan ta inn over seg. Det er både noe beroligende og noe utrolig skremmende i at alt dette er én gal manns verk.

Det har vel heller ikke unnsluppet seg noens oppmerksomhet at været i sommer har vært en våt affære. Det har bl.a. ført til en del sverming av bier. Det ryktes også at fjorårets dronninger, som mine 2, har vist seg å ha stor svermetrang. Som det kan ses på bildet under slapp ikke jeg heller dette problem og 10. juli på kvelden oppdaget jeg en liten avlegger, som nok viste seg å stamme fra mitt største samfunn. Jeg fikk hjelp av Jan Erik Heggelund, min bimentor, til å få klasen i en kasse og fjernet anlegg til nye dronninger fra kuben. En ny var allerede klekket og fler var på vei. Jeg var ikke klar over at dronninger hadde lyd, men den nye dronnings pip kunne høres med det blotte øre når man sto ved siden av kuben.

Bisverm

En sverm sannsynligvis fra mitt største bisamfunn

 

Noe av det deligste med sommer er når hestene kommer på beite. Det er for meg et herlig syn, som innehar all deilige med sommer på landet. Dessverre lever ikke mobilkameraets farger opp til virkeligheten.

 

Hestene på beite


Huldre og Cesar

 

Vi har også brukt hestene til å slå plenen i år. Det var faktisk beite til en ukes tid bare med de par mål med gress som ligger rundt huset. 


Noen gulerøtter?


På vei inn


Noen hjemme? 


Odinn stikker hodet inn

 

Hallo i stuen


Cesar ser inn på kjøkkenet

Rundbuehaller

2 rundbuehaller på hengeren


Vi har kjøpt 2 rundbuehaller på hver 30 m2 som skal være utegangsbolig. Stallen er mest for å ha muligheten for å kunne ta inn på boks i tilfelle av sykdom, skoing og liknende. I de siste godt 7 år har våre hester stått på utegang, og jeg er overbevist om at det er langt bedre for deres helse og trivsel enn å måtte stå på boks det meste av døgnet, slik som mange hester gjør. Jeg har opplevd folk som har sagt til meg, at de synes at det var synd at våre hester sto ute om natten. Det selv om de alltid hadde tilgang til en boks med tørt underlag. Jeg synes det er synd og på grensen til mishandling når hester står på boks størstedelen av døgnet og ofte med inntil flere dekken.
Våre hester har stått ute i ned til minus 30 grader og selv da var det ingen tegn til at de frøs. Med nok mat, tilgang til frostfritt vann og en tørr liggeplass, så er det problemfritt for tilvente kaldblodshester som våre.

søndag 19. juni 2011

Hønse-Hellstrøm slår til


På kvelden er der servering fra det varme kjøkken så hønsene får en liten lun anretning. De plukker med stor treffsikkerhet ut de foretrukne biter, men restene fortæres i løpet av neste dag, og er som det ses ikke så verst heller.


Hønse-Hellstrøm slår til

Hønsegården er nå sikret med en gammel rest netting som er lagt på jorden 1 m ut hele veien rundt og festet med teltplugger og det er strømførende tråd nede, en tredel oppe og helt øverst. Håper det skal holde ute både de som graver og de som kunne tenkes å klatre. 

 

Hønsegården


Et veritabelt Fort Knox

Hønsegården måler 4 x 6,5 m, så det skal være plass til at de vokser litt

mandag 13. juni 2011

Hønsene nyter stor popularitet

Det var dag 2 i hønsetidsregningen i Snekkerhagen og de var ute i hønsegården for første gang. De har ikke forstått prinsippet med hønsetrapp, så de måtte bæres frem. Jeg har nok satt trinene med vel stor avstand (ca 20 cm). Det halve hadde nok vært passende, men så er det også litt å gjøre 2. pinsedag.
På tross av at de ikke har vært ute før hadde de et skarpt øye for småkryp, så biller, maur og liknende kommer til å leve et utsatt liv fremover.
Oppdrettsfôr er sikkert bra, men i går fikk de en kjempe skål med kokt spaghetti og selvom det er Plymouth Rock og ikke Italienere, så var de ikke lenge om å spise opp. De synes faktisk å ha en konstant og glupende appetitt.

Hønsegården mangler fortsatt sikring nedentil med nett på jorden og strøm. Så foreløpig har de bare overvåket utgang. Det er en del både tilhørende husholdningen og andre, som har et godt øye til Klanen.


20110612_Jeg_vil_også_være_med by michael vester

Jeg vil også være med


20110612_Noen_som_vil_leke? by michael vester
Noen som vil leke?

Det var liten tvil om at de likte seg ute i solen og med adgang til grønne blader og et eller annet småkryp



Hva er du for en?

Det er planen at overdekke de innerste 2,5 m av hønsegården med klare plastplater, slik at de kan ha et tørt og beskyttet område når høsten setter inn, men Rom ble som bekjent ikke brygget på en dag.

20110612_999_Er_jeg fin_eller_er_jeg_fin? by michael vester
Er jeg fin eller er jeg fin?

Selvom han ikke fikk være med i gruppen synes ikke selvtilliten å ha tatt videre skade.

20110612_snekkerhagentigeren by michael vester
Snekkerhagentigeren smyger seg gjennom gresset

Snekkerhagentigeren ligger inne hele vinteren, men på sommeren er han ute hele tiden og kommer bare hjem for å hilse på med mellomrom, men da under stort ståhei med høylydt mjauen som annonserer hjemkomsten lenge innen kongen selv kommer til syne.

fredag 10. juni 2011

Klukk klukk klanen har kommet


I kveld hentet vi 7 høns og en hane

I dag kom endelig dagen der vi kunne hente vår lille hønseflokk, som allerede har fått kallenavnet "klukk klukk klanen" med hanen Arthur i spissen. Hønsene er nesten 12 uker, men hanen er litt eldre for at han skal kunne sette seg i respekt fra starten (dette var oppdretterens teori. Jeg har erfaring på dette område fra en annen del av husholdningen og der holdt teorien ikke)
Mest med tanke på å få en hurtigere brukbar kompost fallt valget av bunndekke på spagnum. Det var veldig populært og det ble "badet" ivrigt med Bade Berta som foregangshøne.
De virker forbløffende trygge så dette tegner godt. Nå er det bare å håpe på noenlunde vær i pinsen, så de kan være litt ute.

søndag 5. juni 2011

Jeg elsker villniss

Jeg elsker ville blomsterenger. Enger med masser av blomster i mange farver og former, og fulle av liv. Et paradis for insekter, både som fødekilde og som skjulested.

20110605_blomstereng by michael vester

Jeg forstår ikke hvorfor velholdte gressplener, som i mine øyne er grønn asfalt, er idealet for så mange, og en naturlig eng nærmest oppfattes som provoserende kaotisk.

20110605_eng_foran_huset by michael vester

En "fin" gressplene er en gold monokultur som krever mye vedlikehold og ofte til og med bruk av sprøytegift.
Hos meg skal det få lov å vokse, blomstre og sette frø. Bare slås minst mulig så det forblir mest mulig kaotisk og intet blir for høyt eller for dominerende

20110605_Syrin_sør by michael vester 

20110605_eng_bak_huset by michael vester 

20110605_syrin_med_admiralx3 by michael vester

Fokhol gård

I går var vi på studiebesøk på Fokhol gård i Stange. Det er Norges største økologisk drevne landbruk med et dritsareal på over 110 hektar. Gården tilhørte i nesten 100 år Stange kommune og har fungert som fattiggård og aldershjem fremtil den i 1990 ble overtatt av stiftelsen som i dag driver gården som økologisk landbruk. Se mer her


Fokhol gård by michael vester


Hovedhuset som i dag hadde åpen Café med mat, kaffe og kaker. Vi gikk for gulrotkake og valmuefrøkake. Valmuefrøkake har jeg aldri spist tidligere, men den var veldig god. Gulrotkaken var selvfølgelig også god, men så skal det også mye til for å mislykkes med en gulrotkake.


Kalver på Fokhol gård by michael vester 

Det er kyr på gården og produseres både melk og kjøtt 


Potetsetting1 by michael vester

Det brukes hest til de lettere arbeidsoppgaver i jordbruket og gården har 11 ardennere. Her settes poteter, 2 rekker om gangen og etterpå tromles og samles stein.


Potet setting2 by michael vester 


Hannah tromler med hest by michael vester