Tid for det langsomme

Jeg må bekjenne at jeg er periodebaker. I en travel hverdag blir det ofte et halvdårlig brød fra butikken selv om det er både moro og uendelig mere interessant å bake sitt eget brød. I går ble det er langtidshevet (> 12 timer) brød som stekes i jerngryte. Oppskrift og instruksjonsvideo kan man finne her (kvalimad.dk er god og ujålete nettside for hverdagskokker). 

Brødet ble i ovnen avløst av "langsom" ribbe. God ribbe er for godt til bare å skulle nytes i julen, og langsom ribbe a. m. Andreas Viestad slår aldri feil. Den skal sprenges ett døgn før steking i en saltlake med 70 gram salt og litt sukker per liter vann. Den settes i ovnen på 140 grader i minst 4 timer på rist og med folie over. Mot slutten tas folien av og den får en time til halvannen på 200 grader. Resultatet er en saftig ribbe som smelter på tungen.

Våre 4 hester nyter solen

Hestene er også i langsommodus og nyter vårsolen mens ribben hygger seg i ovnen. Ønsker alle en God påske!

Frem til fortiden

Som del av et tilsynsteam fra Fylkesmannen i Oppland var jeg i uken som var i Vang kommune. Vi hadde 2 overnattinger på Sørre Hemsing, som ligger bare 10 min. fra det pulserende liv i Vang sentrum.

Vi kom frem på kvelden og det første som møtte oss var lyset som kom fra den åpne fjøsdør, der de faste beboere allerede hadde fått servert maten.

Vi hadde på forhånd bestilt kjekjøtt til middag og når vi åpnet døren til "oppistøga" slo duften av god mat mot oss. Det var en koselig dunkel belysning inne og lukten av peis og stearin blandet seg med duften fra Berits kjøkken og skapte stemning og forventning. Det var dekket til 3 ved langbordet og det tok ikke lang tid før vi hadde benket oss og Berit trakterte oss med spesialiteter fra Sørre Hemsing. Desserten var den beste creme brulee jeg til nå har spist.

Slik så oppistøga ut en våt og tåkete oktobermorgen i det herrens år 2011

På tilsynets første dag ble det jobbing utover kvelden, så det var ekstra godt å slutte dagen av med en flaske rødvin i gamlestøga nedenfor. Her ses det tydelig at det har pågått et betydelig restaureringsarbeid som har bragt bygningene inn i det 21. århundre med respekt for det gamle.

Måltidet andre kveld var vangsørret med Berits spesialsaus, som var rik på både smak og mejerifett. Desserten var en rikelig porsjon trollkrem. Entreen var kurv (pølse på disse kanter) av sau og geit fra gården, og servert med "lingonketchup", som Berit hadde kjøpt på en matreise til Jämtland. Tyttebærketchup skal jeg forsøke meg på neste sesong for det var vesentlig bedre enn det kanskje høres ut, og så er skogen full av tyttebær som ingen plukker.

Et slikt tun, der det nesten bare er kjøretøyene som avslører nostalgien, er et sjeldent syn. Takk til Berit Nefstad for godt vertskap og en spennende reise i tid, kultur og ikke minst gastronomi.

Sørre Hemsing har en flott og informativ hjemmeside, som i seg selv er verdt et besøk. Trykk her