Litt fra hagen

Hanen Arthur er snill med sine høns og tilmed de nyankomne hanespirer, men han går til angrep på oss, så selv om han er fin og snill med damene, så ligger han an til å bli coq au vin til høsten.

Arthur

Salatblanding og dill

Grønnsakshagen fikk en treg start i år. Jeg har forkultivert mye mindre enn jeg pleier, da jeg hadde litt dårlig tid i vår og det er et tidskrevende arbeid, når man ikke har mistbenk eller drivhus. Begge deler er høyt på ønskelisten, og jeg håper at det kan bli drivhus neste år. Salatmixen på bildet er utrolig bra og det er herlig med grønn hjemmedyrket salat etter en lang vinter. Dill er for meg duften og smaken av sommer i Skandinavia og hva er herligere og mer skandinavisk enn nye poteter med dill eller dillkjøtt for slett ikke å snakke om "kräftkalas".

Kvann

Den litt foreløpig uanseelige  plante over er kvann, som også er noe av det mest genuine nordiske og kanskje den eneste urt som er bragt fra nord og sørover. Det er en spennende plante med mange anvendelsesmuligheter i tillegg til å være dekorativ. Les mer om kvann her

Bondebønner

Bondebønnene er fine når de blomstrer. I år har jeg ikke forkultivert de, men bare sådd på friland. Derfor er de noe mindre enn vanlig på denne tid, men kanskje betyr det mindre for utbyttet, vi får se.

Tirsdag i denne uke var en herlig dag her på Østlandet og i Snekkerhagen i særdeleshet. I anledning av min bursdag hadde jeg tatt fri og dagen før kjøpt gaven til meg selv, en Husqvarna ryddesag. Jeg er tilhenger av å bruke ljå, men det er tungt og ikke egnet der det ikke er god plass, og med den hastighet det gror her er en god ryddesag rett og slett en nødvendighet og så er det jo litt gøy også ;-)

Jeg er svært fornøyd med ryddesagen og den skal ikke bli arbeidsløs på en stund. Når man jobber er det også viktig å holde pauser og tenke på veskebalansen, og det finnes ikke bedre pauserom en dekkstolen ute i hagen, en kald pils (alkoholfri når man jobber med maskiner naturligvis) og det nye nummer av "Homefarmer". Sistnevnte er et herlig engelsk tidsskrift for wannabe bondeknøler som meg, og kan anbefales for de som har lyst til selvforsyningsinspirasjon.

Bak "Homefarmer" skimtes et hjørne av kokeboken "hverdagsmad fra elBulli", som jeg synes er en veldig inspirerende bok med enkle og spennende oppskrifter fra en av verdens ubestridt beste kokker.

http://homefarmer.co.uk/

Kjøkkenhagetid

Etter en noe kald og våt vår har vi nå hatt 2 fantastisk fine dager, som har inspirert til å komme i gang i kjøkkenhagen. I går fikk jeg kjørt kompost på fire høybed og sådd de dill og flere typer vårsalat (under plastikk).
I en sydvendt skråning nedenfor kjøkkenhagen kjørte jeg med jordfresen i sensommeren og etter å ha spredt hønsegjødsel fikk det hele en tur til med jordfresen og ser nå ganske fint ut med tanke på at det var nok så vilt for bare noe måneder siden. Jeg satte 2 lange rekker med hestebønner og en rekke med tidlige erter samt en rekke med poteter(litt optimistisk).
I dag har jeg tømt kompostbeholderen med vinterens våtavfall over i kompostbeholderen til hageavfall, som jeg tømte for fin kompost i går. I løpet av kort tid vil det bli den fineste kompost som kan tilføres kjøkkenhagen i løpet av sommeren.
I kveld har jeg sådd de ting som skal forkultiveres i potter. Noe senere enn de 2 foregående år, men så prøver jeg i år å så flere ting, som hestebønner etc., uten å forkultivere, da det sparer en hel del arbeid.

Til sist et bilde fra i går som viser utviklingen av kyllingene på bare en måned.

Kyllingrom, nye kyllinger og apparater man bare må ha

Neste hold kyllinger er på vei ut i skrivende stund. Det piper fra eggene og i formiddags var det kommet et par små huller. Som om det ikke var nok spenning, så fikk vi med et døgns varsel beskjed om at Eidsiva kom til å koble ut strømmen i 6 timer i dag fredag. Det passer dårlig når man har små kyllinger og en inkubator som konstant skal holde 37,6-37,8 grader.
Strømavbrudd er en bekymring når man har dyr først og fremst fordi vi også mister vannet, og med 4 hester som drikker 60 - 100 liter i døgnet, så blir det fort et problem. Derfor besluttet vi å benytte anledningen til å anskaffe et strømaggregat, slik at vi også fremover har en backup-løsning.

En kylling kom ut av egget i de fire og en halv time fredag ettermiddag, som aggregatet sto for strømmen til kyllingrommet, så aggregatet hadde en god første dag på jobben.

Første hold kyllinger, som er 4 uker til tirsdag, har fått seg en egen avdeling i kyllingrommet. Over disse kommer det et bur på 60 x 180 cm, hvor de mindre kyllinger skal være etterhvert. Neste prosjekt er en "hønsefreser" eller "chicken tractor" som de sier på den annen side av dammen, for det skal være hjul i den ene ende slik at de hele tiden kan få et frist beiteområde i gjennom sommeren. Rapport følger etterhvert, nå skal kyllingene først ha det varmt og godt mens de får fjær og det forhåpentlig blir varmere i været og etterhvert også gress på jordet. God helg!

Nå blir det sykkel til jobben

Fra 1. mai bytter jeg jobb, og får bare en mil til jobben mot 6 mil nå. Jeg har tidligere hatt sykkelavstand til jobben, men da måtte jeg ha bil tilgjengelig. Nå har jeg utelukkende administrativt arbeid og får ikke lengre noen unnskyldning for ikke å sykle. Jeg sparer et par timer daglig i bilen, og gir samtidig mitt lille bidrag til miljøet og folkehelsen, for som bekjent starter alle endringer med den du ser i speilet hver morgen.

Min veltjente landeveissykkel egner seg ikke til grusvei, og er heller ikke giret til de stigninger som er her. Vi bor 4 km og et par hundre høydemeter nord for oljegrusen, så derfor har jeg gått til innkjøpt av en MTB. Etter research på nettet og en snakk med min bror (en mann som har 2 mil til jobben, men hver dag sykler en omvei på noen mil, for å få noen kilometer i benene!) falt valget  på en Scott scale 29 elite fra Oslo sportslager. Ingen lokale butikker hadde Scott og dessuten var Oslo sportslager et prisgunstig alternativ. I tillegg viste servicen seg å være forbilledlig; sykkelen ble sendt 4 timer etter min bestilling og jeg kunne hente den hos posten 2 virkedager etter bestillingen. Sykkelen var pakket av folk som vet hva de driver med og det er lenge siden jeg har opplevd å se et utfylt garantikort. Kort sagt Oslo sportslager anbefales på det varmeste!

Scott Scale 29 Elite terrengsykkel 2012 - Oslo Sportslager

Jeg har fått mye sykkel for pengene og nå er det bare jeg som har ansvaret for at hele historien blir en suksess ;-)

Tid for det langsomme

Jeg må bekjenne at jeg er periodebaker. I en travel hverdag blir det ofte et halvdårlig brød fra butikken selv om det er både moro og uendelig mere interessant å bake sitt eget brød. I går ble det er langtidshevet (> 12 timer) brød som stekes i jerngryte. Oppskrift og instruksjonsvideo kan man finne her (kvalimad.dk er god og ujålete nettside for hverdagskokker). 

Brødet ble i ovnen avløst av "langsom" ribbe. God ribbe er for godt til bare å skulle nytes i julen, og langsom ribbe a. m. Andreas Viestad slår aldri feil. Den skal sprenges ett døgn før steking i en saltlake med 70 gram salt og litt sukker per liter vann. Den settes i ovnen på 140 grader i minst 4 timer på rist og med folie over. Mot slutten tas folien av og den får en time til halvannen på 200 grader. Resultatet er en saftig ribbe som smelter på tungen.

Våre 4 hester nyter solen

Hestene er også i langsommodus og nyter vårsolen mens ribben hygger seg i ovnen. Ønsker alle en God påske!

Økologiske og vanlige egg smaker likt

På nettavisen til GD kan man lese resultatet av en smakstest utført av matforskningsinstituttet Nofima, som konkluderer at det ikke er smaksforskjell på vanlig og økologiske egg.

GD: Økologiske og vanlige egg smaker likt

Jeg har egne høns, ikke fordi jeg tror at eggene nødvendigvis smaker bedre, men fordi jeg sterkt misliker måten vanlige "industriegg" blir produsert på. Det primære argument for meg er dyrevelferd og de implikasjoner produksjonen har for det omgivende miljø.

Matforskningsinstituttet Nofima har en forretningsidé på deres nettside:

"Forretningsidé

I samarbeid med våre kunder leverer vi internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Våre kunder og bransjeorganisasjoner kommer fra:

• Akvakulturnæringen
• Fiskerinæringen
• Land- og havbasert matindustri
• Ingrediensindustrien
• Farmasøytisk industri"

Med disse oppdragsgivere og med fremme av industrimat som et erklært mål tillater jeg meg å ha en viss porsjon skepsis til både forskning og synspunkter som måtte fremkomme.

Nofima skriver på sin nettside: "Nofimas sensoriske panel på Ås har vurdert hvordan egg skiller seg fra hverandre rent objektivt, og ikke hvilke som er best." og "De trente dommerne fant ingen lukt eller smaksforskjeller mellom eggene."

Hvordan kan disse mennesker "rent objektivt" bedømme slike egenskaper? Dersom det virkelig var objektivt, hvorfor da ha 15 dommere, da hadde det vel holdt med en. Hvordan kan det komme seg at de skriver at de ikke har vurdert hvilke som er best, når de samtidig sier at det ikke er forskjell?

Jeg vil oppfordre de som har mulighet til å holde høns selv til faktisk å gjøre det. Det er en enkel og morsom hobby, som gir egne egg på bordet, gjødsel til hagen og mye underholdning.

Kyllinger fra egen avl

Vi startet for 3 uker siden med 25 egg i maskinen. Eggene lå konstant en temperatur på 37,6-37,8 grader og en luftfuktighet på 45 %. Ved først lysning etter en god uke var det 8 som var sikkert ubefruktet. Etter 2 uker var det ytterligere 4 som ikke hadde utviklet seg som de øvrige. De siste godt 3 døgn økes luftfuktigheten til ca. 75 % ved å komme vann i begge av 2 kar i bunnen på rugemaskinen. Det var 5 egg som aldri viste tegn til å ville klekkes, men det ble i alt 8 friske og fine kyllinger over 2 døgn.

 

De har fra start vært helt selvhjulpne og funnet mat og vann selv. De får en blanding av oppdrettsfôr fra Felleskjøpet og en finkefrøblanding.

 

I tilslutning til påsken har jeg noen fridager, så da skal jeg bygge kyllingerom ute ved siden av hønserommet, så de har et sted å være før de er klar til å komme ut.

 

 

Livets mirakel på vaskerommet

Våre høns har vært en stor suksess. De krever ikke mye og de leverer nesten skremmende bra. De legger stort sett et egg hver om dagen, hvilket er utrolig bra sett i et selvforsyningsperspektiv. Jeg synes imidlertid det er trist at vi har avlet frem slike «produksjonsmaskiner», som bare legger masser av egg, men tilsynelatende, et sted i avlen har mistet det kanskje mest basale instinkt hos alt levende, det å ta vare på sitt avkom. De ligger av og til noen timer på sine egg, men litt ut på ettermiddagen er de alltid forlatt. Nå kunne man jo velge å la historien slutte der, men i stedet har jeg valgt å anskaffe dette elektriske monstrum:

En rugemaskin med plass til 25 hønseegg. For 2 uker siden på mandag fikk 25 egg en plass i varmen, og spenningen stiger nå dag for dag. På 8. dagen lyste vi eggene – i et mørkt rom holder man en lampe mot eggets runde ende og det vil avsløres om det er et foster i utvikling eller om det er dødt eller ubefruktet. Vi hadde bare 2 varianter, nemlig de som var helt «tomme» og dermed ubefruktede og de der det var tydelig kardannelse, og til stor glede og overraskelse allerede på dette stadium var det liv. Helt utrolig å se en sort skygge som beveger seg der inne i skallen. Dessverre hadde vi bare 17 av 25 som var befruktet, men om alt går vel blir det kanskje 17 kyllinger neste helg.  

London online information conference 2011

 Fra Snekkerhagen til online konferanse i London

For en medisiner med interesse for informatikk og informasjonsformidling var det en spennende og lærerik erfaring og London er jo verdt en konferanse uansett. 
Ikke overraskende går verden mobilt; "mobile is everyware". Det mobile økosystem er ikke lengre en "add on", men er med raske skritt ved å bli selve tingen. Mobilen tar over en lang rekke andre funksjoner som følger oss i det daglige, som pungen og nøklene osv. Det sendes i verden over 200.000 SMS pr. sekund og gjennomsnitts svartiden på en SMS er 4 minutter mot 48 timer for en epost. Smarttelefonene er computere med sanser; NFC (near field communication), kompass, lyd, kamera, temperatur..osv. Monitorering av kroppsfunksjoner og helsehjelp via smarttelefoner er godt på vei. 
Streaming og ebooks tar over og distributører av fysiske media går utfordrende tider i møte. Hva skal vi med biblioteker, når i prinsippet et bibliotek kan levere til hele verden? Her gjelder om å omstille seg fort for den som vil lykkes. "It will not be the big beating the small, it will be the fast beating the slow!" 
Avishunden på Earls Court lever gudskjelov i nuet og bekymrer seg lite om at hans dagsferske madrass er truet. 

Aviskiosken ved Earls Court

Frem til fortiden

Som del av et tilsynsteam fra Fylkesmannen i Oppland var jeg i uken som var i Vang kommune. Vi hadde 2 overnattinger på Sørre Hemsing, som ligger bare 10 min. fra det pulserende liv i Vang sentrum.

Vi kom frem på kvelden og det første som møtte oss var lyset som kom fra den åpne fjøsdør, der de faste beboere allerede hadde fått servert maten.

Vi hadde på forhånd bestilt kjekjøtt til middag og når vi åpnet døren til "oppistøga" slo duften av god mat mot oss. Det var en koselig dunkel belysning inne og lukten av peis og stearin blandet seg med duften fra Berits kjøkken og skapte stemning og forventning. Det var dekket til 3 ved langbordet og det tok ikke lang tid før vi hadde benket oss og Berit trakterte oss med spesialiteter fra Sørre Hemsing. Desserten var den beste creme brulee jeg til nå har spist.

Slik så oppistøga ut en våt og tåkete oktobermorgen i det herrens år 2011

På tilsynets første dag ble det jobbing utover kvelden, så det var ekstra godt å slutte dagen av med en flaske rødvin i gamlestøga nedenfor. Her ses det tydelig at det har pågått et betydelig restaureringsarbeid som har bragt bygningene inn i det 21. århundre med respekt for det gamle.

Måltidet andre kveld var vangsørret med Berits spesialsaus, som var rik på både smak og mejerifett. Desserten var en rikelig porsjon trollkrem. Entreen var kurv (pølse på disse kanter) av sau og geit fra gården, og servert med "lingonketchup", som Berit hadde kjøpt på en matreise til Jämtland. Tyttebærketchup skal jeg forsøke meg på neste sesong for det var vesentlig bedre enn det kanskje høres ut, og så er skogen full av tyttebær som ingen plukker.

Et slikt tun, der det nesten bare er kjøretøyene som avslører nostalgien, er et sjeldent syn. Takk til Berit Nefstad for godt vertskap og en spennende reise i tid, kultur og ikke minst gastronomi.

Sørre Hemsing har en flott og informativ hjemmeside, som i seg selv er verdt et besøk. Trykk her

Hovslagerkurs på Hedemarken hestesenter

De siste 4 dager har jeg vært på hovslagerkurs på Hedemarken hestesenter. Kurset består av seks moduler av fire dager og med forventet praksis mellom modulene. Underviser er Kjell Juliussen, som er eier av Hedemarken hestesenter sammen med Reidun Bjørnstad.

På Sørlandet var vi svært godt vant i forhold til hovslager, så det var en overraskelse at det her på Østlandet har vist seg nærmest umulig å få hovslager. Den ene hest mistet en sko i sommer og det gikk over en uke før vi kunne få en til å komme. På det tidspunkt var ikke mulig å sette på ny sko, og han som evt skulle støpe, hørte vi aldri fra. Derfor var det bare en ting å gjøre nemlig å lære det selv, og det er da heller ingen unnskyldning for å la være, når man har et så flott tilbud 20 minutter hjemmefra.

Første dag var teoridag, men deretter var det tre dager med praktisk arbeid på avskårne ben fra døde hester. Det kan virke en smule makabert i begynnelsen, men det er vel intet bedre enn at de døde hesters ben kan hjelpe med å gi levende hester bedre hovpleie.

Her jobbes intenst

Vi var 9 personer på kurset, som her ser på at sjefen selv demonstrerer på en nydelig tungdøl.

 

Flere av oss fikk også prøvd litt i praksis under grundig supervisjon.

Det er tungt arbeid, men moro når man får det til og jeg tror vi alle ser frem til neste modul i slutten av januar. Jeg anbefaler alle kurset. Det uansett givende og forhåpentlig resulterer det i at jeg på et tidspunkt i en ikke alt for fjern fremtid kan sko egne hester. Takk til Reidun og Kjell og mine medkursister for noen fine og lærerike dager.

Kunsten å bruke egg

Det skjer ikke så mye spennende for tiden i Snekkerhagen. Med godt og vel full jobb, masterstudier og dyr, så blir både tiden og overskuddet av og til knapt. Derfor har det blitt mye fokus på hønsene i det siste. Med daglig fôr og noen grønne blader, så passer de seg selv. Det har kommet skikkelig gang i eggleggingen, og i dag var det 7 egg. De siste dager har det vært 5-6, men i dag har alle 7 høns lagt egg.

I helgen ble det scrambled eggs til frokost og lavkarbobrød, dvs. noe i retning av en viltfugleblanding tilsatt egg og stekt som brød. Faktisk ganske godt og det går 7-8 egg. Oppskriften er lånt fra Lilalife, men modifisert en del. Siden jeg aldri har eller husker å kjøpe cottage cheese endret jeg det til 300 g revet squash og 2 dl vann og smed i et ekstra egg. På den måte fikk jeg brukt squash, som er et annet overskuddsprodukt i Snekkerhagen.

Dette trenger du:

1 beger cottage cheese (kan byttes med 300g revet squash og 1-2 dl vann)

7(8) egg

1 ts salt

100 g kruska kli

100 g linfrø

200 g solsikkefrø

Slik gjør du:

Cottage cheese(revet squash, vann), egg og salt blandes godt i en bolle og resten av ingrediensene kommes i. Røren helles i smurt form eller jeg personlig bruker en Eva-trio "slip-let" form (et genialt produkt).

Stekes i 1,5 - 2 timer på 190 grader på nederste rille

 "Brødet" kan også fint fryses, og kan tilmed spises etter det har tinet. Har ikke samme sammenhold som vanlig brød, men det er godt og jeg får brukt egg!

Dagens middag var ovnsbakt omelett med diverse grønnsaker.

Hønsene på første tur og våre naboer

Det er litt skummelt når man skal slippe ut sine små i den store verden. Hønsene har nå blitt store og de har spist opp alt grønt i hønsegården, så jeg forer dem med kål- og beteblader, men det er utrolig så mye grønt de kan sette til livs. Mest av den grunn skulle de få lov å komme ut mens gresset er grønt, og de spiser gresstrå som var det spaghetti. Hanen Arthur holder orden på sine damer, og han er konstant på vakt. Som jeg har skrevet tidligere er det kommet gang i eggleggingen, men fortsatt er det kun 2 eller kanskje 3 som legger egg. Det er deilig å være selvforsynende med egg.

Første gang uten for hønsegården

Siste år var våre naboer telemarkkyr, men i sommer er det charolais. De er bortsett fra det åpenbare ganske forskjellige. Telemarkkyrene var veldig tillitsfulle og nysgjerrige, men tross at charolais'ene er ganske mye større, så er de veldig skeptiske og forsiktige.

Det hender vi slår av en prat over gjerdet

Det er hyggelig med dyr omkring seg, uansett om det er våre egne eller naboen sine. Våre hester er fortsatt på beite, men neste helg regner vi med at ta dem hjem, og det skal bli koselig.

75,4 Kg!

Det skal i ærlighetens navn sies at arbeidslysten ikke er på topp når været er grått og regnet siler ned, og akkurat det har hendt ofte også i det siste. Så er det godt å se på andre jobbe, og den fornøyelse hadde jeg i torsdags. Jeg hadde en halv "fridag" for å ta i mot det siste høy, men etter det kunne jeg iaktta et par kompetente og trivelige gutter sette ned 2 nye elmaster på vår tomt.

Nye elmaster

De hadde et fasinerende apparat til å sjekke at masten var i lodd: Et stykke vannrør i en snor!

Det enkle er ofte det beste som de sier. 

De første egg

Nesten innbruddssikre egg

I dag havnet de første Snekkerhagen-egg i pannen. 4 kommersielle egg pleier stort sett å fylle pannen, så det føltes litt som "barnemord". Størrelsen var det ene som var anneledes, det annet var at skallen var betydelige tykkere enn de kommersielle egg, og bare for god ordens skyld så har det bare blitt anvendt økologiske egg i denne husholdning i mange år. 

I kveld midt i brødbaksten dukket plutselig min bimentor, Jan Erik Heggelund opp. Nå var det tid for å gi biene mat for vinteren. Han hadde slynget honningen og mine 2 bisamfunn hadde tilsammen produsert 75,4 kg honning! Nesten 38 Kg honning pr. bikube er ikke dårlig med tanke på den sommer vi har hatt.

Så skjedde det, de første egg!

Og det hendte i den tid jeg var bortreist i tjenesten, at de første egg ble lagt av våre høns. Hønsene så, i følge pålitelige kilder, omtrent ut som på tegningen. Høns er underholdende dyr, og ikke veldig krevende. Anbefales veldig!

Snekkerhagen egg

De er ikke store, bare ca. 25-30 gram. Vanligvis skal visst Plymouth rock høns i trening legge egg på 55-60 gram, som vel er omkring samme størrelse som vanlige kommersielle egg. Dette er en viktig begivenhet i Snekkerhagen, vi feirer på behørig vis og hønsene har fått varme nudler. God helg!

Trompetfuglen er tilbake og bleser av ferien

I formiddag var traneskrikene tilbake. Jeg skrev om deres komme 13. april, men siden har jeg ikke hørt dem. Siste år var de å høre med jevne mellomrom hele sommeren, men ikke i år. Lurer på om de har hekket en annen plass og nå er på vei sørover. Det er uansett noe storslått over disse lange melodiøse skrikk, som i dette litt tåkete og fuktige vær bærer kilometervis.
Det er sikkert de samme skrik som i vår, men det høres vemodigt ut når de varsler slutten på sommeren og for osss 3 herlige og effektive ferieuker.

Fra i morgen er det atter hverdag, og selv om jeg er glad i jobben og gleder meg til å begynne på en master i offentlig ledelse og styring i uken som kommer, så skulle jeg gjerne ha jobbet videre med prosjektene i Snekkerhagen. Samtidig er det grunn til å være fornøyd. Sjeldent får man gjort mer enn man hadde planlagt, men i år er det faktisk tilfellet. Været har satt visse begrensninger og nå skulle jeg egentlig ha malet fronten på den ene av de 2 rundbuehaller vi har fått satt opp i ferien, men med tåke og utsikt til regn hvert øyeblikk, så blogger jeg i stedet.

Regn har ikke forhindret at jeg etter gårdagens test av jordfresen fortsatte med det beite jeg ryddet i fjor. Det har kommet noe gress i år, men det er tynt og det er full av stubber fra krattet som var nesten 4 m høyt. Nå har det fått en tur med jordfresen og så vil jeg så nytt gress.

Vi har i ferien reist 2 rundbuehaller og fått i hus 6,5 tonn høy av totalt 8 tonn, som skal rekke frem til våren. Veden kom under tak i vår, så med både mat til dyrene og varme til stuene, så er de viktigste ting på plass før vinteren og høsten har ikke en gang begynt. Det er tidvis vanskelig å fastholde pessimismen.

Fra kratt til åker

Jeg la før ferien inn et bud på en liten jordfres/kultivator og fikk tilslag forrige uke. Jeg hentet den med det samme. Det viste seg imidlertid at det ikke bare var "plug and play", men standard kraftoverføringen måtte kortes betydelig for at kunne passe. Dette har sikkert enhver ordentlig bonde gjort mange ganger, men jeg var litt tøvende til bare å ta bajonettsagen og halvere en kraftoverføring. Oppgaven var imidlertid lettere enn forventet, så nå er redskapsparken i Snekkerhagen utvidet med en velfungerende Sovema 140s Jordfres.

Jordstykket i sydskråningen nedenfor kjøkkenhagen var blomstereng, som etterhvert har blitt invadert av bringebærkratt og det der er verre, og jeg har bruk for mer jord til poteter og hestebønner.
Først fikk det overjordiske en tur med beitepusseren og så tok jeg resten med jordfresen.

Jeg er ganske fornøyd med resultatet og tørr ikke tenke på hvor mange ryggødeleggende timers arbeid det hadde vært om samme jobb skulle gjøres for hånd, men nå var det bare moro og passende ovenpå gårsdagens pubaften.

Pubaften i Furnesåsen

Lokal pubaften er overraskende på disse kanter, men ikke desto mindre var vi på akkurat det i går kveld. Få hundre meter fra Snekkerhagen var det pubaften med visesang, mat og drikke. Alle ovenfor "oljegrusen" var invitert og om lag 50 hadde funnet veien til Trollstua. Trollstua er en stemningsfylt laftehytte fra 1916 i toppen av Furnesåsen.

Det var paraplyvær og da var det ekstra koselig å trede inn i kjelleren, der mange allerede var samlet og stemningen var god. En lokal visesanger, Tor Karseth, sto for underholdningen og gjorde dette på glimrende vis. Han var morsom og kunne jammen både synge og spille. Tett pakket satt vi ved langbord og ble underholdt. Det fikk meg til å tenke på, at det var som å være på Dyvekes vinkjeller midt i Bergen, men bare helt i toppen av Furnesåsen, "der ingen skulle tru at nokon kunne ha pub".

Etter visesang og et glass vin eller to bød festkomiteen på de lekreste hjemmelagde elgkarbonader av lokal elg. Det ble en del karbonader på meg og det er sikkert at det dyr ikke har levd og dødt forgjeves. Etter maten gikk snakken og det ble vel litt mere foredlet druesaft. Det nye døgn var godt begynt før en ekstremt koselig kveld med god mat, god underholdning og gode naboer kom til sin slutt og vi tuslet nedover mot Snekkerhagen. Takk for en flott kveld!

NB! Jeg våknet litt tung i hodet i morges. Jeg drikker ofte vin og merker sjeldent noe til det, men elgkarbonader er en luksus som ikke ofte kommer min vei. Derfor må jeg nokk dessverre konstatere at jeg ikke tåler elgkarbonader ;-)

Løkkompott og rotmos av knutekål

Løkkompott à la Camilla Plum

Løgmarmelade og hele bagte løg: "Løgmarmelade er noget så simpelt som bløde løg kogt til tyk marmeladekonsistens med en god eddike, mørkt sukker, krydderier som timian, hvidløg, chili og enebær."

Jeg bruker vanlig brun farin, chili og masse pepper, men ikke enebær og timian, da jeg synes løksmaken i seg selv er fantastisk.

For den som er glad i mat er programmene og Camilla Plums side en kilde til inspirasjon.

Om knutekål

Som omtalt tidligere på bloggen, har jeg i år for første gang dyrket knutekål. Jeg har tidligere av ren nysgjerrighet kjøpt knutekål og brukt som wokgrønnsak, hvilket den er glimrende til, men ellers har jeg ikke hatt noe forhold til knutekål. Å dyrke vanlig kål er en utfordring og jeg har valgt det bort, men knutekål har vært en ren fornøyelse. Den utvikler seg rask og insektangrep har ikke vært et problem. Sorten jeg har dyrket er Brassica oleracea blaro, som er violett. Jeg har prøvd en hvit sort også, men den er langt senere i utviklingen og tar mye mer plass.

Jeg er en stor fan av rotfrukter, men må innrømme at jeg er skeptisk til diverse roer, kålrabi og liknende som jeg ofte synes lukter cellulose og smaker papirmasse. Strengt tatt er kanskje ikke knutekål en rotfrukt, siden det er den overjordiske del av stilken som danner "rotfrukten".
Jeg har googlet etter oppskrifter med knutekål og i går testet jeg denne.

Rotmos à la Tom-Victor Gausdal

Det er jo ved å bli tid for rotfrukter og de tungere kjøttretter, som gjerne skal stå og simre og dufte i kjøkkenet hele dagen. Litt ut på høsten skal jeg lage min variant av hele oppskriften, men i går brukte jeg bare rotmos-oppskriften til stekt kjøtt.

"Rotmos:

400 g skrelt knutekål, kålrot, persillerot, pastinakk eller en blanding av flere

2 ss smør

3-4 ss god olivenolje

finrevet skall av 1/2 sitron

1 ts wasabi eller pepperrot

salt

Rotgrønnsakene deles i biter og kokes helt møre i vann. Hell av og damp vekk væsken. Kjør i mikser sammen med smør og olje, smak til med wasabi, salt og sitronskall."

Min kommentar: Brukte bare ren knutekål ca. 600g fra hagen og frisk pepperrot nokk nærmere 1 ss enn 1 ts og den kunne tåle mer etter min oppfattelse. Rev litt pepperrot på toppen. Smaken av knutekål var veldig mild og fin og uten antydning av cellulosesmak. Kombinasjonen av sitronskall, pepperrot og den milde knutekål fallt i smak. Det er veldig viktig at roten er avdampet for det er på den vandige side.