fredag 28. desember 2012

På tur i vinterland

Det er bare såvidt det fortsatt er mulig å gå, men det er god trening med dyp snø. Landskapet viser seg fra sin beste side klett i hvit og urørt snø. 





Det blir ikke mye finere enn dette og du vet at det er flott når selv Walt Disney ikke kunne ha tegnet det bedre og bare "Stampe" og den store "Bambi" har vært der før deg.





Jeg er takknemlig for å bo her hvor vi har ordentlig vinter, når vi har vinter

mandag 24. desember 2012

Jul i Snekkerhagen

Ribben er i ovnen. Surkål og rødkål er på komfyren og skal bare smakes til. Risalamanden er ferdig og står på kjøl. Mandelpotetene kokte jeg i går, så de skal bare pilles og sukkerbrunes mens kraften fra ribben koker inn og blir den lekreste saus. Så skal det bare komplementeres med smørdampet rosenkål, god sennep og cornichons, så er bordet dekket. Glemte nesten en god og fyldig rødvin til maten og portvin til risalamanden. Jul er fantastisk!



Risalamanden er litt alternativ i år fordi jeg prøver å ha i grovt revet konfektmasse i tillegg til vanilje og grovt hakkede mandler. 900 g risengrøt, en vaniljestang, 100 g revet marsipan/konfektmasse, 150 g grovt hakkede mandler, og en halv liter pisket kremfløte servert med kald kirsebær kompott. En klassiker som er en av mine absolutte dessertfavoritter.




Jeg spiser vanlig rødkål, som dog i anledning av julen er krydret med en stjerneanis og en kanelstang og kokt med like deler appelsinsaft og rødvin, ca. 1 dl av hver. I år laget jeg surkål på rødkål. Denne er kokt med vann og karve og eplecidereddik. 2 slags kål på et stort hode og surkål på rødkål kan anbefales.




Ingen jul uten "sneøl" og ingen mat uten frk. Jensen. For de uinnviede er frk. Jensen en dansk kokebokklassiker, som har alle grunnoppskrifter man trenger, helt plain uten et eneste bilde.




Mens husfar får seg en "sneøl" er barna ute og lufte seg litt, så de ikke ser at det nytes alkoholiske drikke før klokken fem.




Slik ser ribben ut halvveis i stekingen. Jeg steker den ad modum Andreas Viestad, som omtalt i et tidligere innlegg her på bloggen.




Det er jul! En helt alminnelig mandag hvor vi alle samles om våre tradisjoner og er fylt av glede og forventning  gjør denne dagen til noe helt spesielt, som bringer barnet og gleden frem i oss midt i en kald og mørk tid. Gledelig Jul allesammen!


søndag 23. desember 2012

Mens vi venter på julen


Været i seg selv vekker julestemningen. Det faller noen spredte store totter og temperaturen er 5 - 10 minus.
I dag var jeg på jakt etter juletreet. Siste år hadde vi fintfolk på besøk og kjøpte en edelgran, men i år er vi bare oss selv, og da blir det egen "avl". Som det ses nedenunder har andre hatt glede av treet før det blir til pynt og golukt i stuen.



Julen er ikke bare kos, tant og fjas, men også tid til å minnes de vi har mistet i året som gikk. Det er mange år siden vi mistet noen medlemmer av husstanden, men i høst med bare 2 ukers mellomrom ble både den eldste av våre alaskan malamutes Freia (11) og katten Felix (9) akutt syke og sto ikke til å redde.



 Vi har begravd Freia og Felix på en fin og fredfylt plass, som har blitt et sted å minnes våre kjære som ikke er lengre, også de hvis jordiske rester er en et annet sted.
Stemningen er ikke verst og her staker Irene seg ned ad skrenten på vei for å legge krans og tenne lys.

 

Her ligger de som vi savner dypt, men som har hatt et godt liv, velger vi å tro, og som har gitt oss så mange gleder og gode minner.

søndag 9. desember 2012

Hundetur

Lite snø og kaldt vær siste par uker letter fremkommeligheten der det vanligvis er bløtt og myrete.

Det er en god sikkerhet å ha med telefonen på tur. Det skal tross alt ikke mye til før man faller og brekker noe (ikke at det noen gang har skjedd), særlig ikke når det er mye snødekket is, som nå. Fordelen er at man samtidig har GPS og kamera. I dag ble turen på 10,5 km.

Glade turkammerater

Mot Lundsæter

Lundsæter

Utsikt fra Lundsæter

Fra vondt til verre?


Nå kan det bli enda trangere for norske kyllinger - VG nett om mat

Den grønne tunge og de røde henders politikk slår til igjen. Det er en skam at vi ikke har råd eller rettere vilje til at kvalitet og dyrevelferd er viktig. Det eneste som teller er kvantitet og profitt.

Våre politikere har ingen forståelse for at dette faktisk handler om levende vesener, og forbrukerne synes mer opptatt av inntrekket i deres nye overdimensjonerte tyske autobahnmonster enn av hva de putter i munnen på seg selv og deres avkom. Det er grotesk at vi spiser kyllinger som har gått fra 0 til 12-1300 g på litt over 30 dager og har levd hele deres månedlange liv uten å se dagslys og i et ekstremt stresset og unaturlig miljø.

Konkurranse på pris er en kamp vi ikke kan vinne i et land med et av de høyeste lønnsnivå i verden, men vi har alle muligheter for en plass i førersetet med en fødevareproduksjon som er basert på kvalitet og gode verdier.