søndag 23. desember 2012

Mens vi venter på julen


Været i seg selv vekker julestemningen. Det faller noen spredte store totter og temperaturen er 5 - 10 minus.
I dag var jeg på jakt etter juletreet. Siste år hadde vi fintfolk på besøk og kjøpte en edelgran, men i år er vi bare oss selv, og da blir det egen "avl". Som det ses nedenunder har andre hatt glede av treet før det blir til pynt og golukt i stuen.



Julen er ikke bare kos, tant og fjas, men også tid til å minnes de vi har mistet i året som gikk. Det er mange år siden vi mistet noen medlemmer av husstanden, men i høst med bare 2 ukers mellomrom ble både den eldste av våre alaskan malamutes Freia (11) og katten Felix (9) akutt syke og sto ikke til å redde.



 Vi har begravd Freia og Felix på en fin og fredfylt plass, som har blitt et sted å minnes våre kjære som ikke er lengre, også de hvis jordiske rester er en et annet sted.
Stemningen er ikke verst og her staker Irene seg ned ad skrenten på vei for å legge krans og tenne lys.

 

Her ligger de som vi savner dypt, men som har hatt et godt liv, velger vi å tro, og som har gitt oss så mange gleder og gode minner.

2 kommentarer:

  1. Det er gribende at læse om Freia og Felix og så smukt et sted, I har at mindes!

    SvarSlett
  2. Tak! Det er i grunden ikke så dumt at have sit eget lille sted til reflektion.

    SvarSlett