søndag 24. juli 2011

Grønnsakshagen

I vår handlet det om å få ferdig hønsegården og få ryddet jordet bak huset, slik at hestene kan være der i vinter. Dessverre har grønnsakshagen blitt forsømt i år, men 4 høybed er plantet til med foskjellige grønnsaker. Nytt for i år er knutekål, som jeg aldri tidligere har dyrket. Den violette sort, Brassica oleracea blaro, er nå høstmoden og skal bli spennende å prøve. Den hvite sort, superschmelz, kan etter sigende bli opptil 10 kg stor, men utvikler seg ikke like fort som den violette. Jeg hadde litt problem siste år med insektangrep på kålen, men i år har jeg ikke funnet en eneste larve på noen av kålplantene.

Knutekål Blaro
Knutekålen er årets grønnsak

Jeg skal absolutt fortsette med knutekål i grønnsakshagen, da den har vist seg lett å dyrke, ha kort utviklingstid og lite insektsangrep. I tillegg er bladene svært populære hos hønsene.

Palmekålen


Har allerede spist første palmekålsalat


Unge palmekålblader strippet og fint snittet blandes med god olivenolje, sitronsaft, salt og pepper, feta eller parmesanost og evt. hakket hvitløk. Skal trekke et kvarters tid. Godt til stekt kjøtt og kål er supersunt.


Årets første squash


Bare en squash så langt

 

Jeg har et helt høybed med squash og gresskar, og plantene er fine, men det er nesten utelukkende hanblomster så langt. Vet ikke om det har sammenhang med det kalde og våte vær, men håper at det snart kommer frukter. Det er dessverre ikke lenge til vi kan risikere kalde netter heroppe. Vi hadde en natt i juli med bare 2 grader målt ved husveggen. Drivhus står høyt på ønskelisten, men det er en del som må prioriteres høyere, så det kan drøye et par år.

Livet i juli

Akkurat de siste dager har vært preget av begivenhetene i og omkring Oslo. En absurd tragedie som man vanskelig kan ta inn over seg. Det er både noe beroligende og noe utrolig skremmende i at alt dette er én gal manns verk.

Det har vel heller ikke unnsluppet seg noens oppmerksomhet at været i sommer har vært en våt affære. Det har bl.a. ført til en del sverming av bier. Det ryktes også at fjorårets dronninger, som mine 2, har vist seg å ha stor svermetrang. Som det kan ses på bildet under slapp ikke jeg heller dette problem og 10. juli på kvelden oppdaget jeg en liten avlegger, som nok viste seg å stamme fra mitt største samfunn. Jeg fikk hjelp av Jan Erik Heggelund, min bimentor, til å få klasen i en kasse og fjernet anlegg til nye dronninger fra kuben. En ny var allerede klekket og fler var på vei. Jeg var ikke klar over at dronninger hadde lyd, men den nye dronnings pip kunne høres med det blotte øre når man sto ved siden av kuben.

Bisverm

En sverm sannsynligvis fra mitt største bisamfunn

 

Noe av det deligste med sommer er når hestene kommer på beite. Det er for meg et herlig syn, som innehar all deilige med sommer på landet. Dessverre lever ikke mobilkameraets farger opp til virkeligheten.

 

Hestene på beite


Huldre og Cesar

 

Vi har også brukt hestene til å slå plenen i år. Det var faktisk beite til en ukes tid bare med de par mål med gress som ligger rundt huset. 


Noen gulerøtter?


På vei inn


Noen hjemme? 


Odinn stikker hodet inn

 

Hallo i stuen


Cesar ser inn på kjøkkenet

Rundbuehaller

2 rundbuehaller på hengeren


Vi har kjøpt 2 rundbuehaller på hver 30 m2 som skal være utegangsbolig. Stallen er mest for å ha muligheten for å kunne ta inn på boks i tilfelle av sykdom, skoing og liknende. I de siste godt 7 år har våre hester stått på utegang, og jeg er overbevist om at det er langt bedre for deres helse og trivsel enn å måtte stå på boks det meste av døgnet, slik som mange hester gjør. Jeg har opplevd folk som har sagt til meg, at de synes at det var synd at våre hester sto ute om natten. Det selv om de alltid hadde tilgang til en boks med tørt underlag. Jeg synes det er synd og på grensen til mishandling når hester står på boks størstedelen av døgnet og ofte med inntil flere dekken.
Våre hester har stått ute i ned til minus 30 grader og selv da var det ingen tegn til at de frøs. Med nok mat, tilgang til frostfritt vann og en tørr liggeplass, så er det problemfritt for tilvente kaldblodshester som våre.